Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

Innhold

  • HJEM
  • DETTE ER STANDARD NORGE
  • ORGANISASJON
  • STYRE OG REPRESENTANTSKAP
  • ÅRSBERETNING 2016
  • RESULTATREGNSKAP
  • NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2016
  • REVISORS BERETNING

DETTE ER STANDARD NORGE

  • Standard Norge er en upartisk og uavhengig medlemsorganisasjon. Medlemskap i Standard Norge er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre.
  • Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet, og har enerett på å utgi Norsk Standard.
  • Årlig fastsetter Standard Norge mellom 1 000 og 1 500 nye Norsk Standard. De aller fleste av disse er utarbeidet som felles europeiske standarder.
  • Standard Norge eier 80 % av Standard Online AS, som er standardiseringens salgs- og markedsføringsselskap.
  • Standard Norge er medlem av og representerer Norge i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.
  • Standard Norge drives etter prinsippet om non-profitt. Dette betyr at alle inntekter tilbakeføres til aktivt standardiseringsarbeid.
  • Standard Norge startet virksomheten i 2003, men har røtter tilbake til 1923.

Norsk Standard på norsk
Vel 97 % av nye standarder er utviklet internasjonalt og fastsettes i hovedsak som Norsk Standard i engelsk språkdrakt. Det er et ønske i den norske språkpolitikken at norsk fagspråk skal styrkes, og Standard Norge er pekt på som en viktig aktør i den forbindelse.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

ORGANISASJON

Ved utgangen av 2016 hadde Standard Norge 69 medarbeidere. 67 av disse var fast
ansatt, mens 2 var konsulenter eller på engasjement. Til sammen utgjorde arbeidsinnsatsen
65,6 årsverk* i 2016.

Organisasjonskart ved utgangen av 2016

Sektorstyrer og fagråd Den faglige aktiviteten på fire områder koordineres gjennom henholdsvis Sektorstyre Bygg, anlegg og eiendom (BAE), Sektorstyre Petroleum, Sektorstyre IKT og Sektorstyre Helse og omsorg. Sektorstyrene har bred representasjon fra de respektive næringene. Dette bidrar til å sikre en god forankring på arbeidet. Ved utgangen av 2016 var Øivind Rooth, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), leder av Sektorstyre BAE, Per-Arne Røstasand, Statoil, leder av Sektorstyre Petroleum, Trond Harald Hovland, ITS Norge, leder av Sektorstyre IKT og Johan Georg Røstad Torgersen, Helsedirektoratet, leder av Sektorstyre Helse og omsorg.

I tillegg til sektorstyrene har Standard Norge også et Fagråd for forbrukersaker. Fagrådet gir råd i forhold til prioriteringer og samordning av synspunkter innenfor sitt fagområde. Ved utgangen av 2016 var Audun Skeidsvoll fra Forbrukerrådet leder av fagrådet.

Arbeidsmiljø

Standard Norges arbeidsmiljøutvalg har som oppgave å ivareta de ansattes interesser vedrørende arbeidsmiljøet. Utvalget har i 2016 bestått av Jacob Mehus (adm. direktør), Grethe Dønhaug/Ulla Gjerdrum (verneombud), Anne Gunn Rike (ansattes representant) og Tone Koranda (personalsjef). Arbeidsmiljøutvalget har hatt fire ordinære møter, i tillegg til vernerunde og oppfølgingsmøte med bedriftslegen. Temaer som har vært behandlet på årets møter i tillegg til vernerunden, er internundersøkelsen, rapport fra bedriftshelsetjenesten, brannvern, ergoterapeut og støy i kontorlandskap.

Samarbeidsutvalg

Standard Norges formelle samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene foregår gjennom et samarbeidsutvalg sammensatt av de tillitsvalgte Guri Kjørven (Negotia), Vivian Meløysund (Tekna), Jacob Mehus (adm. direktør), Marit Sæter (kommunikasjonssjef) og Tone Koranda (personalsjef). Utvalget hadde i 2016 fire møter hvor det ble behandlet saker vedrørende internundersøkelse, kundeundersøkelse, ny bedriftsintern aldersgrense, avtaleverk, organisasjonsog bemanningssituasjon, pensjonsordning, budsjettprosess, rapportering, risikovurdering/sårbarhet og kompetanseplanlegging.

Seniorpolitikk

Standard Norge har en seniorpolitikk hvor ansatte over 65 år kan søke om å få redusert stillingsprosenten til 80 %, lønn til 90 % og beholde pensjonsgrunnlag på 100 %. I tillegg har de mulighet til å jobbe hjemmefra én dag i uken. Ved utgangen av 2016 var fire medarbeidere i Standard Norge med på denne ordningen.


Beregning av energibehov og energiforsyning
Den tekniske spesifikasjonen SN/TS 3031 gir beregningsregler for bygningers energiytelse som tar hensyn til samspillet mellom bygningskroppen og bygningens tekniske systemer for varme, kjøling og energiproduksjon. Spesifikasjonen kan brukes for å dokumentere nær nullenergibygg og plusshus.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk Standard for grønne tak bidrar til å håndtere ekstremnedbør
For håndtering av nedbør blir det stadig tydeligere hvordan vi må utnytte naturens naturlige bufferegenskaper når kapasiteten i tradisjonelle ledningsnett sprenges, og vi får oversvømmelser og flom. Grønne tak er et viktig hjelpemiddel i tilpasningen til et tøffere klima. Den nye standarden NS 3840 skal sikre kvaliteten på takene. Standarden tar for seg hele verdikjeden fra planleggingsstadiet til ferdig anlagt tak i drift.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

STYRE OG REPRESENTANTSKAP

STANDARD NORGES STYRE OG REPRESENTANTSKAP

Ved utgangen av 2016 hadde styret følgene sammensetting:

Styreleder: Øivind Christoffersen

Nestleder:  Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør, Norsk olje og gass

Styremedlemmer: Randi Flesland, direktør, Forbrukerrådet

Jon Sandnes, adm. direktør, Byggenæringens Landsforening

Britt Silseth, Seksjonsleder SKA, Fagforbundet

Sofie Nystrøm, direktør CCIS (Center for Cyber and Information Security), NTNU

Asta Stenhagen, Head of Strategic Projects, Group Finance, EVRY

Lisbet Landfald, prosjektleder, ansattes representant

Einar Morten Lassesen, PR rådgiver, ansattes representant

Vararepresentanter: Guttorm Brattebø, avdelingsoverlege, Helse Bergen HF

Inger Johanne Eikeland, HMS direktør, Orkla ASA

Observatør (fra NEKs styre): Trond Sollie, Senior Corporate Advisor, Nemko AS

Representantskapet: Ingebjørg Harto, direktør, NHO (ordfører)

Inger Vold Zapffe, stabsdirektør, Husbanken (varaordfører)

Valgkomiteen: Sven Christian Ulvatne, adm. direktør, Backe Entreprenør Holding AS (leder)

Aud Nistov, fagsjef, Norsk olje og gass Håkon Haugli, adm. direktør, Abelia


Standarder for økt kvalitet i omsorgstjenester
Økt forventet levealder og en aldrende befolkning i Europa fører til større behov for omsorgstjenester for eldre. Det er mange forskjellige tjenesteytere i markedet, både i offentlig og privat sektor, og kvalitet på omsorgstjenestene måles på mange forskjellige måter. En europeisk standardiseringskomité skal utarbeide en eller flere standarder som spesifiserer krav som garanterer gode og sikre omsorgstjenester, helsetjenester og rehabilitering for eldre med utgangspunkt i brukernes behov. Standarden(e) skal brukes som verktøy for kvalitetssikring, oppfølging, evaluering og utvikling av slike tjenester. For å følge det europeiske arbeidet ble det i 2016 opprettet en norsk standardiseringskomité for omsorgtjenester.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

ÅRSBERETNING 2016

Hovedpunkter 2016

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester og prosesser. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Standarder reduserer handelshindringer og sikrer at varer og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter.

Bruken av standarder og standardisering øker både innenfor tradisjonelle bruksområder og på nye områder som følge av den teknologiske utviklingen. Standard Norges stilling som den ledende standardiseringsorganisasjonen i Norge og som Norges deltaker i internasjonalt standardiseringsarbeid er styrket i 2016.

Arrangementskonseptet Standard Morgen ble utarbeidet i 2015. I en serie av frokostmøter gjennom året er det skapt et møtested for inspirasjon, dialog og erfaringsutveksling knyttet til standardisering. Møtene har framhevet Standard Norges rolle som samfunnsbygger med sterk merkevare og godt omdømme, og satt søkelys på standardenes nytteverdi for økt verdiskaping. Standard Morgen har også blitt en arena for dialog knyttet til behov for standardisering på nye områder. Noen av møtene har blitt arranger i samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

På den den internasjonale antikorrupsjonsdagen 9. desember ble den nye internasjonale standarden antikorrupsjon, lansert i Norge. Standarden er utviklet for å hjelpe organisasjoner med å implementere effektive kontrollmekanismer for å sette søkelyset på problemet og forhindre korrupsjon. Ved å innarbeide standarden synliggjør man overfor samarbeidspartnere og interessenter at man som organisasjon tar dette seriøst og har et effektivt verktøy på plass for å håndtere risikoen for korrupsjon. Dette igjen vil bidra til å fremme organisasjonens omdømme.

EU-kommisjonen har introdusert sin nye digitale indre markedsstrategi. Den peker på viktigheten av standarder for digital samhandling i Europa. Norge leder det internasjonale standardiseringsarbeidet for digital byggeprosess (BIM). Norge har en innovativ byggenæring og en solid internasjonal posisjon i standardiseringsarbeidet. Dette gir oss et konkurransefortrinn i de digitaliserte byggeprosessene. Standardene som nå er under utvikling, skal bidra til effektive byggeprosesser, reduserte byggekostnader, sikre fri flyt av data mellom fag, aktører og faser i byggeprosessen og driftsfasen av et byggverk, bedre kommunikasjon, færre feil og riktigere bruk av ressursene.

ISOs komité for olje- og gassindustrien knyttet til operasjoner i arktiske strøk har russisk ledelse og deltakere fra de fleste land som er berørt av olje- og gassaktivitet i områder med arktisk klima. Til tross for utfordringer knyttet til embargo har dette ISO-arbeidet gjort framskritt, ikke minst på grunn av det tette samarbeidet med The International Association of Oil & Gas Producers (IOGP). Norge var i 2016 vertskap for møtet i komiteen. På møtet ble det tatt viktige beslutninger knyttet til seks standarder som nærmer seg sluttføring. Disse standardene vil bli viktige når nye olje- og gassutbygginger etter all sannsynlighet vil starte i Barentshavet i nær fremtid. På møtet i Norge ble det også fremmet et forslag om å utarbeide en ny standard for håndtering av oljeutslipp i kalde og isdekte områder.

Standarden NS 5834 som skal sikre økt sikkerhet mot uønskede handlinger i bygg, anlegg og eiendommer ble lansert i 2016. Med standarden får utbyggere, brukere, myndigheter, arkitekter og rådgivere et felles verktøy for å beskrive sikringstiltak, når disse skal planlegges i byggeprosessen og hva slags kompetanse som kreves i planleggingen av tiltakene.

Standarden sier også noe om hvordan sikringstiltakene skal utvikles sammen med andre løsninger, slik at hensynet til økonomi, estetikk og praktiske forhold blir ivaretatt.

I september ble seminaret «Vekst i Europa ved bruk av standarder» gjennomført med god oppslutning fra både næringsliv og myndigheter. Hensikten med arrangementet var å få belyst hvordan standarder kan brukes for å øke markedsmulighetene for norske virksomheter og brukes for å ivareta krav fra myndighetene både europeisk og nasjonalt. Problemstillingen ble blant annet belyst fra Nærings- og fiskeridepartementet og fra CENs Visepresident Policy. Innleggene bekreftet standardenes rolle nasjonalt og internasjonalt. Gjennom eksempler fra ulike fagområder ble det imidlertid belyst forskjeller i måtene standarder brukes på.

Standarder ble løftet høyt opp på den politiske dagsordenen i Europa i 2016, og en ny europeisk avtale om standardisering, Joint Initiative on Standardisation, ble signert. Målet med avtalen er å forbedre det europeiske standardiseringssystemet for å sikre at det kan takle utfordringene som følger av endringer i økonomien, nye forretningsmodeller, utviklingen på IKT-området og tjenestenæringenes økende betydning. Det er også et ønske om bedre prioritering og raskere utarbeidelse av standarder. Norge gjennom EFTA har vært engasjert i arbeidet med avtalen.

I 2016 har Standard Norge revidert 10 NORSOK-standarder. Parallelt med revisjonsarbeidet er prosjektet «NORSOK Analyse» avsluttet. Samtlige NORSOKstandarder er gjennomgått etter et sett med kriterier som handler om internasjonalisering, kostnadseffektivitet, sikkerhet og styrket konkurranseevne for norsk petroleumsindustri. Anbefalingene i rapporten vil være grunnlaget for revisjonsarbeidet med NORSOK-standardene i tiden framover. Ett eksempel er forslaget om å redusere antallet standarder med 25 %. Det vil frigjøre ressurser som kan brukes til å utvikle andre standarder.

I 2016 har det vært en betydelig økning i salget av standarder. Økningen har kommet innenfor blant annet digitale abonnementer, avtaler med flere store kunder, salg av NORSOK-standarder og totalleveranser innenfor olje og gass.

Digitalisering fortsetter å spille en stor rolle for utvikling, salg og bruk av standardene. Standard Norge ligger langt fremme og har flere viktige utviklingsprosjekter for å i større grad automatisere produksjon og håndtering av standarder og samtidig kunne møte forventningene i markedet om å bruke standarder mer integrert i forretningsprosessene. Standard Norge deltar også aktivt i grupper i CEN og ISO der det diskuteres felles digitale systemer og løsninger. I årene som kommer vil digitalisering ha høy fokus og være avgjørende for å tilby kundene og deltakerne i standardiseringsarbeidet stadig bedre og mer effektive tjenester

Produksjonen av standarder har i 2016 vært på tilsvarende nivå som i 2015. Dette gjelder også utviklingen av nasjonale standarder som har vært på samme nivå som foregående år.

Standard Norge har et risikostyringssystem for oppfølging av de kritiske delene av virksomheten i henhold til kravene i NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001.

Styret har i 2016 avholdt fem styremøter. Styret har lagt vekt på god økonomistyring og at Standard Norge skal være en effektiv og profesjonell standardiseringsorganisasjon til det beste for medlemmer og interessenter. Styret har hatt tett oppfølging av Sarepta-prosjektet og vurderer organisering av IT-ressursene i et eget IT-selskap for å redusere organisasjonens sårbarhet. Styret fremmet i 2016 forslag om en del endringer i vedtektene som ble godkjent av representantskapet i mai. Oppfølging og implementering av de nye vedtektene har vært viktig. Styret har vært opptatt av rollen standarder har som supplement til regelverk, samarbeidet med Nærings- og fiskeridepartementet og oppfølging av Standard Norges internasjonale forpliktelser både når det gjelder medlemskapskriterier og rapportering i henhold til forordningen om standardisering.

Godt samarbeid med sektorstyrer og fagråd for å trekke på den kompetansen de besitter innenfor de ulike fagområdene er også vektlagt.

Virksomhetens art og hvor den drives

Standard Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon som utarbeider og publiserer standarder til bruk på de fleste områder i samfunnet. Organisasjonen eier 80 % av aksjene i datter- selskapet Standard Online AS, som markedsfører og selger standarder og andre publikasjoner. Dette inkluderer standarder utarbeidet av Norsk Elektroteknisk Komite.

Utarbeidelsen av standardene skjer nasjonalt eller i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene CEN (europeisk) og ISO (globalt), der Standard Norge er det norske medlemmet. Målgruppene for arbeidet er i første rekke næringslivet og offentlige myndigheter. I tillegg har arbeidet betydning for forbrukere, arbeidstakere og forskning og utdanning.

Norge deltar aktivt i de delene av det internasjonale arbeidet som norske interessenter prioriterer og engasjerer seg i. Verdien av deltakernes innsats overstiger på årsbasis Standard Norges samlede inntekter. Standard Norges aktive engasjement i styrende organer i CEN og ISO sikrer norsk innflytelse på utviklingen av disse organisasjonene og at det utvikles standarder i overensstemmelse med våre nasjonale behov.

I 2016 ble det fastsatt 1 059 nye Norsk Standard, mens 831 standarder ble trukket tilbake. Det totale antallet Norsk Standard og andre normative dokumenter var 17 972 ved utgangen av 2016.

Fortsatt drift

Standard Norge har ikke økonomisk erverv som formål. Det anses likevel som avgjørende at organisasjonen har en sunn økonomi og en tilfredsstillende soliditet. Styret konstaterer at så er tilfelle.

I samsvar med regnskapsloven § 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede.

Framtidig utvikling

Styret baserer virksomheten framover på Standard Norges strategiplan som er utarbeidet i samarbeid med Standard Online AS og som gjelder i perioden 2014-2018. I planen er det definert strategiske mål for tre satsingsområder (helse og omsorg, samferdsel, og energi og petroleum), tre prioriterte vekstområder (bygg, anlegg og eiendom, IKT og styringssystemer) og tre prioriterte målgrupper (myndigheter, bransjeorganisasjoner og kunnskaps- og forskningsformidling). De valgte satsing- og vekstområdene har potensiale for økt standardiseringsaktivitet som vil gi bedret økonomi, økt effektivitet og forenkling både for virksomheter og samfunnet. Det utarbeides årlige mål innenfor alle områdene. Sektorstyrer, fagråd og de ansatte har gitt innspill til prioritering av mål og tiltak.

Styret vil følge opp utviklingen innenfor salg av varer og tjenester. Føringene i strategien følges opp gjennom økt aktivitet knyttet til satsingsområdene og vekstområdene. Digitalisering og tjenesteutvikling er viktige områder som vil kreve oppmerksomhet fra styret, og det er viktig at økonomien er robust nok til å håndtere nødvendige IT-investeringer for å gjennomføre framtidig utviklingsbehov. Nye digitale løsninger krever standarder for å sikre interoperabilitet, effektivitet og sikkerhet. Styret er opptatt av å sikre Norges digitale posisjon gjennom bruk av standarder. Dette vil kunne styrke virksomhetenes konkurranseevne og sikre samfunnsinteressene.

95 % av standardene utarbeides i internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Styret er derfor opptatt av Standard Norges rolle og ambisjonsnivå i internasjonal standardisering. I europeisk politikk er bruk av standarder viktig både i den nye indre markedsstrategien og i arbeidet med digitalisering. Effektivisering av beslutningsnivåene for bedre koordinering av arbeidet, samordning av kommunikasjonen med Europakommisjonen og økt involvering av næringsinteresser i beslutningsprosessene er viktige områder som krever økt oppmerksomhet.

Utvikling og bruk av standarder som supplement til regelverket er viktig i årene framover. På enkelte områder er tendensen at myndigheter velger å lage egne standarder. Styret vil arbeide videre med Standard Norges rolle på dette området.

Standard Norge tilfredsstiller kravene som er gitt i forordningen om standardisering, 1025/2012. Dette sikrer åpenhet og tilgjengelighet rundt standardiseringsprosessene og at de gjennomføres i henhold til anerkjente prosedyrer som sikrer deltakelse og involvering fra alle interessenter.

Samarbeidet mellom de nordiske landene, Nederland og Østerrike er fortsatt viktig og omfatter policy-saker, produkt- og tjenesteutvikling og systemutvikling. Standard Norge har tatt initiativet til et felles nordisk prosjekt for å vurdere økonomisk nytteverdi av standardisering etter modell fra den britiske studien publisert av BSI i 2015. Den nordiske studien er forventet gjennomført i 2017.

Redegjørelse for årsregnskapet

Omsetningen i Standard Norge økte fra 125,9 mill. kroner i 2015 til 132,0 mill. kroner i 2016. Tilsvarende tall for konsernet var henholdsvis 182,6 mill. kroner og 194,5 mill. kroner. Standard Norge oppnådde i 2016 et driftsresultat på 8,5 mill. kroner mot 1,7 mill. kroner i 2015, mens konsernet fikk et driftsresultat på 15,0 mill. kroner i 2016 mot 4,0 mill. kroner i 2015. Netto finansresultat er positivt med 0,2 mill. kroner for Standard Norge og 0,4 mill. kroner for konsernet. Årsresultatet for standard Norge gikk fra -15,7 mill. kroner i 2015 til 8,8 mill. kroner i 2016. For konsernet endret årsresultatet seg fra -14,9 mill. kroner i 2015 til 14,0 mill. kroner i 2016.

I løpet av 2016 er det gjennomført balanseførte investeringer i Standard Norge på 0,4 mill. kroner. I konsernet er det balanseført tilgang av driftsmidler med 2,4 mill. kroner.

Samlet kontantstrøm fra driften i Standard Norge var på 14,4 mill. kroner og fra investering -0,4 mill. kroner. Likviditetsbeholdning per 31. desember 2016 er på 27,5 mill. kroner. For konsernet var kontantstrøm fra drift 26,7 mill. kroner. Konsernet brukte 2,4 mill. kroner på investeringer i 2016. Likviditetsbeholdningen i konsernet var 42,1 mill. kroner per 31. desember 2016.

Verken Standard Norge eller konsernet har rentebærende gjeld ved utgangen av 2016. Likviditeten er styrket gjennom året og bankinnskudd utgjorde 47 % av totalkapitalen per 31. desember 2016.

Totalkapitalen var ved utgangen av året på 58,8 mill. kroner sammenlignet med 50,1 mill. kroner ved utgangen av 2015. Organisasjonens egenkapital er på 26,2 mill. kroner per 31. desember 2016 mot 14,2 mill. kroner foregående år. Egenkapitalandelen er 44,5 % mot 28,3 % i 2015. Egenkapitalen i konsernet er på 40,4 mill. kroner og tilsvarer en egenkapitalandel på 49,6 % mot 35,9 % i 2015.

Finansiell risiko

Standard Norge har etablert styringssystemer som generelt reduserer risikoen virksomheten kan være eksponert for.

Statstilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet utgjør ca. 23 % av organisasjonens driftsinntekter. Dette viser at aktivitetsnivået i betydelig grad er avhengig av tilskuddets størrelse i årene framover.

Standard Norges plassering av midler hos forvalter har en relativt lav risikoeksponering og ga positiv avkastning på 1,5 % i 2016. Utover dette har ikke Standard Norge eiendeler eller gjeld som medfører finansiell risiko.

Valutarisiko

Virksomheten har begrenset valutaeksponering. Dette gjelder kun betaling av medlemskapsavgifter til CEN og ISO.

Kredittrisiko

Risiko for tap på fordringer er vurdert som lav. Dette henger sammen med at en stor andel av inntektene kommer fra offentlige etater samt at datterselskapet Standard Online AS i stor grad selger produktene til medlemsorganisasjoner og andre veletablerte kunder.

Likviditetsrisiko

Standard Norge dekker sitt behov for driftskapital med egne omløpsmidler.

Arbeidsmiljø

Det totale sykefraværet i Standard Norge var i 2016 på 4,4 %, hvorav fravær utover 16 dager utgjorde 3,2 %. Sykefraværet tidligere år har variert mellom 2,6 % og 5,5 %. Standard Norge følger opp sykefravær i henhold til IA-avtalen. Organisasjonen har bedriftslegeordning, verneombud og et aktivt arbeidsmiljøutvalg. Det er godt samarbeid med de ansatte for å avdekke og realisere muligheter for bedre arbeidsmiljø. Årlig gjennomføres det vernerunde, arbeidsmiljøundersøkelse og ved behov også ergoterapeutundersøkelse. Oppfølging av disse bidrar til å redusere uheldige miljøbelastninger på den enkelte og gir dermed økt trivsel.

Likestilling

Standard Norge er opptatt av likestilling i hele organisasjonen. Kvinner utgjør 55 % av styret (6 kvinner, 5 menn inkludert varamedlemmer), mens ledergruppen i Standard Norge har en kvinneandel på 33 % (2 kvinner, 4 menn). Blant de fast ansatte i Standard Norge er 48 % kvinner (32 kvinner, 35 menn). For hele konsernet med 90 fast ansatte er andelen kvinner på 52 % (47 kvinner, 43 menn).

Diskriminering

Standardiseringsarbeidet foregår i stor grad på internasjonalt nivå, og ansatte må forholde seg til en rekke nasjonaliteter, språk og livssyn. Over år er det derfor utviklet gode holdninger blant ansatte, og diskriminering oppleves ikke som noe problem verken i forhold til kjønn, alder, seksuell orientering, etnisk bakgrunn, livssyn eller nedsatt funksjonsevne.

Forskning og utvikling

Standard Norge deltar som partner i forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt der dette er relevant. Representanter fra forskningsmiljøene deltar i standardiseringsarbeidet. Det pågår prosjekter for utvikling av effektive IT løsninger for kunder og internt i organisasjonen.

Ytre miljø

Standard Norge driver kontorvirksomhet i leide lokaler og har ingen spesielle utslipp av miljømessig art. I det daglige arbeidet er organisasjonen opptatt av tiltak som har positiv innvirkning på miljø og klima. Krav av miljømessig art ble spesielt tatt hensyn til ved valg av nye lokaler. Standard Norge er sertifisert i henhold til kravene i miljøstyringssystemet NS-EN ISO 14001. Forøvrig gir standardene som organisasjonen er med å utvikle, betydelige bidrag for å hjelpe næringslivet og samfunnet generelt til å oppnå bedre ressursutnyttelse og miljø.

Årsresultat og disponering

Standard Norges virksomhet ga i 2016 et resultat på 8 753 667 kroner. Konsernets årsresultat var på 13 961 513 kroner. Styret forslår følgende disponering av årsresultatet for Standard Norge:


Eurokode for prosjektering av konstruksjoner
Hendelser med alvorlig konstruksjonssvikt og omfanget av byggskader understreker viktigheten av kontroll av prosjektering og utførelse av konstruksjoner. I en ny utgave av prosjekteringsstandarden NS-EN 1990 har vi revidert bestemmelser knyttet til kvalitetssystemer og kontroll.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bedre vurdering av utslipp fra oppdrettsanlegg
Norsk akvakultur består primært av merdbasert oppdrett, og med det følger utslipp. Norsk Standard, NS 9410, gir en metode for å undersøke og dokumentere hvordan fôrrester og avføring fra oppdrettsfisk påvirker tilstanden på havbunnen. Standarden er et nyttig verktøy både for oppdrettere og myndigheter som trenger en felles faglig begrunnet metode for å vurdere utslipp. Målet er å bidra til et bærekraftig oppdrett som gavner både produksjon av fisk og de omkringliggende områdene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Sikring av arbeid i høyden beskrives i standarder
Fallulykker er kostbart for samfunnet, virksomhetene og den enkelte som blir rammet. Kompetanse er avgjørende for at de som jobber i høyden er sikret på en best mulig måte. Standarder på dette området brukes for å utdype krav i forskriftene. Standarden NS 9600 har bidratt til tilkomstteknikk uten alvorlige personellskader i olje- og gassindustrien på norsk sokkel etter at den ble utgitt i 2010. I 2016 ble NS 9700 for stillaser og inndekkede konstruksjoner utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med NS 9600. Del 1 inneholder et modulbasert opplæringssystem som stiller krav til opplæring og kompetanse for personell som skal arbeide på eller med stillaser, og del 2 beskriver krav til sertifisering av stillasmontører.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

RESULTATREGNSKAP

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

RESULTATREGNSKAP I BILDER

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2016

Note 1 Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Organisasjonens regnskapsår er fra 1. januar til 31. desember. Alle beløp er i norske kroner.

Konsern

Konsernregnskapet inkluderer Standard Norge og selskaper som Standard Norge har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital.

I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet.

Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede økonomiske levetid.

Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelle verdier på etableringstidspunktet, og korrigeres ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet, uten hensyn til senere renteendringer

Valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta klassifiseres som driftsinntekter og vareforbruk.

Driftsinntekter

Vederlag for salg av standarder og kurs inntektsføres i den periode leveransen finner sted. Standard Norges royalty fra datterselskap inntektsføres i samme periode som datterselskapet rapporterer salget. Statsstøtte inntektsføres i det kalenderår bevilgningen gjelder. Eksterne tilskudd til utvikling av standarder inntektsføres når utviklingsarbeidet finner sted. Mottatt tilskudd som ikke er opptjent inngår blant annen kortsiktig gjeld.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende og inngår blant andre driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved vår anskaffelse av driftsmidlet. Innredning i leide lokaler balanseføres og avskrives over leiekontraktens løpetid.

Leieavtaler

Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til enheten (finansiell leasing), balanseføres under bygninger, maskiner, inventar o.l. og medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av minimumsleien. Driftsmidlet avskrives over antatt økonomisk levetid, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Operasjonelle leieavtaler kostnadsføres løpende.

Aksjer og andeler i datterselskaper

Aksjer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når morselskapet tilfører datterselskapet økt egenkapital ved kapitalutvidelse. Kostprisen reduseres når mottatt utbytte fra datterselskapet overstiger vår andel av opptjent egenkapital i selskapet etter kjøpet.

Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer)

Aksjer og andre finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er børskurs eller tilsvarende observerbar markedsverdi. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt.

Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget (netto salgsverdi). For tilvirkede varer medtas en forholdsmessig andel av direkte og indirekte variable og faste tilvirkningskostnader (basert på normal kapasitet).

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningen til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke påregnelig tapsrisiko.

Gjeld

Gjeld balanseføres til nominelt gjeldsbeløp.

Skatter

Standard Norge er en allmennyttig medlemsorganisasjon og er ikke skattepliktig. Datterselskapet er imidlertid skattepliktig. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel for datterselskap. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og på grunnlag av eventuelt ligningsmessig underskudd ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, utlignes. Utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og på underskudd til fremføring, balanseføres i den grad skattefordelen antas å kunne utnyttes gjennom fremtidige skattepliktige overskudd. Utsatt skatt og utsatt skattefordel som kan balanseføres, er oppført netto i balansen.

Pensjoner

Selskapet har en kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning. Hertil er det gitt ytelsesbaserte pensjonsløfter til et fåtall ansatte som er finansiert over drift. Note 7 spesifiserer ordningene. Ved ytelsesplaner har selskapet det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte ytelsene, som beregnes ut fra forventet sluttlønn. Nåverdien av de definerte ytelsene på balansetidspunktet fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene balanseføres som en forpliktelse ved ytelsesplanen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Økonomiske forutsetninger benyttet for å beregne pensjonskostnad og pensjonsmidler bygger på veiledninger utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse. Arbeidsgiveravgift er beregnet og avsatt på grunnlag av netto faktisk forpliktelse.

Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader

Selskapet avviklet i 2015 en lukket ytelsesordning. Den økonomiske virkningen av avviklingen er rapportert blant «særlige poster». Hertil ble korridorprinsippet for gjenværende driftspensjon avviklet og virkningen av prinsippendringen ble i 2015 ført direkte mot egenkapital.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd.

Mor

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Alle ansatte er fra 1.1.2016 medlemmer av en kollektiv innskuddsordning med årlig innskudd på 7 % av lønn opp til 7,1 G og 20 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Standard Norge hadde frem til 31.12.2015 en lukket ytelsesordning for ansatte som begynte arbeidsforholdet før 30. juni 2006. Ved full opptjening ga ordningen en livsvarig årlig pensjonsytelse tilsvarende 66 % av lønnsnivået ved ordinær pensjonsalder. Ansatte som var medlemmer av den avviklede ytelsesordningen får en kompensasjon for tapt pensjon og som spares og forvaltes gjennom et forsikringsselskap. Standard Norge er medlem av en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Ordningen anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig informasjon som gjør selskapet i stand til å regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Organisasjonens AFP-forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. I tillegg til disse ordningene har Standard Norge gitt særskilte pensjonsløfter til et fåtall ansatte og som utbetales eller vil bli utbetalt over driften (usikrede ordninger). Kostnaden og forplikltelsen ved den usikrede ordningen er beregnet av en aktuar og er innarbeidet i regnskapet.

Innføring av miljøledelse blir enklere med nye ISO 14004 ISO 14001 og
ISO 9001 kom i reviderte utgaver i 2015. Ut fra filosofien «én bedrift – én ledelse – ett ledelsessystem» etablerer virksomheter nå ett felles ledelsessystem for kvalitet, miljø og eventuelt andre områder som arbeidsmiljø og IT-sikkerhet. Innføring av miljøledelse er blitt enklere gjennom veiledningsstandarden, ISO 14004, som ble utgitt i 2016. Standarden gir gode råd og framgangsmåter, og beskriver hvordan man får mest mulig ut av et miljøledelsessystem, til beste både for miljøet og virksomheten.

 

 

 

 

 

 

 

 


Internasjonale standardiseringsmøter i Norge
Som medlem av ISO og CEN må vi med jevne mellomrom ta på oss å være vertskap for internasjonale standardiseringsmøter. I 2016 hadde vi ansvaret for flere store møter. De fire største var ISOs komiteer for IKTstandardisering og helseinformatikk som begge ble holdt på Lillehammer, og for geografisk informasjon og tannhelse som ble holdt i Tromsø. Møtene samlet mellom 90 og 200 deltakere fra alle deler av verden.

 

 

 

 

 

 

 

 


Hydrogenstandardisering – nyttig verktøy på vei mot nullutslippssamfunn
Den nye standardiseringskomiteen for hydrogenteknologi startet sitt arbeid i 2016. Komiteen skal bidra til at norsk kompetanse og interesser fremmes i utviklingen av internasjonale (ISO) og europeiske (CEN) standarder innenfor hydrogenteknologi. Komiteen skal gi forslag til hvordan Standard Norge skal stemme i ISO og CEN, utarbeide norske kommentarer og avklare om forslag til standarder er i samsvar med norske lover og forskrifter.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

REVISORS BERETNING

 

 


 

 

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

Om oss

Standardiseringen i Norge består av fem organisasjoner, ett salgs- og markedsføringsselskap, ett IT-selskap og tre organisasjoner som jobber med å utvikle standarder innenfor sine fagområder. Standard Norge er den største med ca. 75 medarbeidere og er utgiver av Norsk Standard.

Dette nettstedet omfatter Standard Norge og Standard Online AS, og informasjon om disse kan du finne i menyen til venstre. Mer informasjon om Norsk Elektroteknisk Komite og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan du finne på deres respektive nettsteder.

Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro og post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i CEN og ISO.

Standard Online AS er standardiseringens felles salgsselskap og kundefront. Selskapet eies av Standard Norge og Norsk Elektroteknisk Komite. Standard Online er leverandør av standarder, normer og relaterte produkter til hele det norske samfunn, men hovedmålgruppene er bedrifter, offentlig sektor og utdanningsinstitusjoner.

Standard Online AS har mange års erfaring med kurs og konferanser og holder hvert år ca. 160 kurs fordelt på en rekke fagområder innenfor standardiseringen.

Standards Digial er et nyopprettet selskap (startet sin virksomhet 1. januar 2018) som tilbyr IT-løsninger skreddersydd for standardiseringsvirksomhet.

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no

 

Kontakt oss

Standard Norge

Postadresse
Postboks 242
1326 Lysaker

Besøksadresse
Mustads vei 1
0283 Oslo
(se reisebeskrivelse)

Telefon: 67 83 86 00
Telefaks: 67 83 86 01
E-post: info@standard.no

 

 

Telefon: 67 83 86 00

Telefaks: 67 83 86 01

E-post: info@standard.no